#NerdAlert! En bloggserie for å fremme læring, nysgjerrighet og tanker om hva det måtte være av emner som dukker opp i et hesteliv. Her ønsker jeg alle velkommen til å spørre spørsmål og be om temaer som er verdt å gruble over. Her presenterers ikke en 'fasit' om rett og galt, men mine tanker, om problemløsning, trening og ellers andre grublerier som kan være verdt å dele.
Jeg har opplevd utallige ganger gjennom livet, at det jeg en gang ikke var moden for å ta innover meg, plutselig dukker opp, som en slags aha-opplevelse. Akkurat som om ideen, tanken eller opplevelsen har ligget og godgjort seg under overflaten, for så å poppe opp som en 'selvfølgelighet', den dagen jeg var rede for det. Slik opplever jeg ofte hos elever også. I form av kommentarer som: "Hvorfor har jeg ikke skjønt dette før?","Hvorfor har ingen fortalt dette til meg tidligere?" eller "Jeg vet jo egentlig dette...Hvorfor har jeg ikke gjot noe med det..?"
Et eksempel fra virkeligheten
Vi arrangerte et kurs med en instruktør fra Danmark, som jeg respekterer høyt, og som er full av kunnskap. Jeg gledet meg veldig til kurset, det var lenge siden sist, og jeg så frem til å vise hvor langt vi var kommet i treningen.
Da instruktøren så at jeg slet med å følge hesten min i trav, han har stor gang, kom kommentaren: "Hesten løfter ryggen for mye". Jeg fikk hakeslepp, "WHAT"?! Er det ikke det vi jobber for, at hesten skal løfte ryggen, og bære opp sin rytter?!! Jeg må bare bli en bedre, sterkere og smidigere rytter, så jeg kan følge han bedre..!
Jeg ble mildt sagt frustrert. Kommentaren stred imot alt jeg trodde jeg hadde lært. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle prosessere informasjonen jeg hadde fått, så jeg valgte å fnyse av den. Jeg ville trygge min egen forståelse, og snakket med eksperter rundt temaet (trenere, veterinærer, behandlere, kolleger osv). De var alle enige med meg, om at dette var et merkelig utsagn.
I retrospekt, kan jeg se at, måten jeg presenterte problemstillingen på, ikke var preget av nysgjerrighet, men for å tilfredstille mitt eget ego i forhold til den kunnskapen jeg allerede hadde.
Heldigvis, som den nerden jeg er, grublet hjernen min videre rundt emnet. Da det var gått omtrent et år, begynte det å falle noen brikker på plass. Jeg begynte å forstå..."Han løfter faktisk ryggen litt for mye...".
Hvordan er det mulig?
Tidligere så jeg på ryggsving som en tredimensjonal bevegelse, fra side til side, frem og tilbake, opp og ned. Jeg hadde ikke så mange tanker om alle fasettene som finnes innenfor disse bevegelsene.
Den første forståelsen jeg fikk av at hesten min, Bolcher, løftet ryggen for mye, var da jeg virkelig begynte å få kontakt med den fremre delen av mitt eget sete. Jeg kjente da at Bolcher 'dippet' litt, rett bak manken. Dette kunne gi en forklaring som at han løftet litt for mye lenger bak, som en svak 'cat back', et løft han ikke greide å få til å gå gjennom manken, og ut gjennom fremdelen.
Aha!! Dette ble logisk, med tanke på at alle saler hadde en tendens til å skli fremover, spesielt i galoppen.
Videre kan vi se på den delen av ryggsvingen som kalles 'opp og ned'. Her er det store anatomiske forskjeller. Der optimale rygger svinger omtrent like mye opp som ned.
- I en lang rygg har du mest en duvende hengekøye-følelse. Den kan være behagelig, og lett og følge, men ikke serlig fordelsaktig for hestens rygg.
- I en kort rygg, kan det kjennes litt mer som en springfjær. Bevegelsen nedover fullføres ikke helt, og du får mer en opp/opp-følelse, enn den optimale opp/ned. Dette blir ekstra tydelig i traven, da den er totaktig.
Aha!! Bolcher er superkort i ryggen-ikke rart jeg føler jeg sitter på en katapult til tider!
Kommentaren hadde trigget min nysgjerrighet, og jeg begynte å rette oppmerksomheten min mer mot alt som hadde med biomekanikk og ryggsving å gjøre. Jeg ble stadig mer klar for å 'eie' deler av denne lærdommen, som igjen hjalp meg med å utvikle meg som hestetrener, rytter og instruktør.
Jeg tenker at vi alle opplever slike ting fra tid til annen. Det er en del av læringsprosessen.
Ofte bebreider vi oss selv, eller tenker at andre 'tar feil', istedet for å omfavne nysgjerrigheten.
I denne bloggserien vil jeg dele litt frie og ærlige tanker, fra den forståelsen jeg har den dagen jeg skriver den aktuelle bloggen. Dette er NERDING, og deling av en evig læringskurve.
Så husk: Vi skal ikke bebreide oss selv, eller andre, for den kunnskapen vi ennå ikke har tilegnet oss.
Håper du vil være med å gruble videre sammen med meg!
Da avsluttes med en liten brain-twister:
Always remember: 'You are perfect,...now change!'
God nerding!!:)
Comments