02# NerdAlert SETET

En blogg om mine tanker og grublerirer rundt et tema. Denne gangen handler det om setet. Setet som den primære hjelpen vi ikke kommer utenom, og som krever langt mer utdyping enn det en

enkel blogg kan gi....men, jeg skal gi det et forsøk.

En artig erfaring jeg stadig gjør, er at når noen forteller meg at de hovedsaklig rir med setet, og jeg spør "På hvilken måte?' eller 'Hvordan rir du med setet?', så får jeg sjelden konkrete svar. Jeg opplever det som at det er et begrep som blir mye brukt, og er noe de fleste verdsetter høyt. Det er et kvalitetsstempel for en god rytter, eller en godt utdannet hest...og det er jo i seg selv, helt sant.

Alle rir vi med setet. Vi SITTER på hesten, så det er uungåelig å IKKE ri med setet. Setet er og forblir den PRIMÆRE hjelper, uansett...og for å sette det litt på spissen, så ønsker nok ofte hesten, at det ikke var slik...

Å ri med setet, krever en følelse av hestens bevegelser, og en evne hos rytter til å kunne gjenkjenne hestens biomekanikk, slik at man kan følge, og eventuelt innvirke på hestens bevegelser, så hesten har mulighet til å bære sin rytter på en så skånsom måte som mulig.

Denne bloggen vil derfor ta for seg mine tanker om setet. Hvordan jeg enklest kan kommunisere og forklare hva som skjer. Hvilke hjelpemidler jeg bruker for å kunne analysere, nyansere og konkretisere bruken av det.

Først litt om hjelperne

Hjelperne kan bli delt opp i flere kategorier, og som kan gli litt over i hverandre ettersom hvilke rideteorier man leser, eller hvem som instruerer og ikke minst, hvordan man selv har forstått det man har lært. For meg er det ikke så viktig å hevde noe som "rett" og "galt", men snarere finne en måte å kunne kommunisere som trener og elev, i samspill med hesten.

Når man søker opp "The riding aids" på nettet, kommer denne forklaringen på Wikipedia: "Riding aids are the cues a rider gives to a horse to communicate what they want the animal to do. Riding aids are broken into the natural aids and the artificial aids." https://en.wikipedia.org/wiki/Riding_aids I disse to hovedkategoriene kan vi putte alle tekniske og naturlige hjelpere. Setet er en del av de naturlige hjelperne, de hjelperne som er en del av oss.

1. Setet

2. Vekt

3. Sjenkel

4. Hånd

5. Stemme

Sete og vekt blir ofte kalt primære hjelpere. Disse påvirker hestens balanse og biomekanikk direkte.

Sjenkel og hånd blir ofte kalt sekundære hjelper, da disse er mer som innlærte kommandoer som kan underbygge hva vi ønsker hesten skal gjøre.

Stemme kan sees som en tertier hjelper, en hjelp som ofte brukes for å hjelpe med å regulere takt og overganger. Dette er hjelpere som gjerne er innlært fra bakken, og som derfor også kan brukes alene eller sammen med kroppspråk ved f.eks longering.

I denne bloggen vil jeg fokusere på den viktigste, den hesten aldri slipper unna, nemlig setet. Når jeg snakker om setet, så vil jeg alltid komme inn på bruken av vekt, og oversjenkel, da setet i høyeste grad blir påvirket av vår bevissthet og bruken av disse.

Setet, hvordan dele det opp

1. Det primære setet, og "SEAT FEET"

Når jeg ser for meg mitt eget sete, så er det formet som en "splittet" trekant der grunnlinjen er i front, og toppen (som to spisser) er bak ved setebena. Dette er for meg den primære sitteflaten, og den delen av setet som vi vanskelig kan ta helt bort fra hesten.

(Bortsett fra i lett sits, eller lettridning.)

En trener innenfor Academic Art of Riding, (Kathrin T Branderup), forklarer denne delen av setet med begrepet "Seat Feet".

"Seat Feet"- setet, illusteres ved to føtter, plassert på hver sin side av hestens ryggrad, der tærne representerer den fremre delen av setet, mens hælene er rytterens sitteknoker. Dette er et bilde jeg har fortsatt å bruke for å forklare bruken og påvirkningen av det primære, og dynamiske setet.

Ved undervisning, eller egentrening, kan seat-feet være et utmerket verktøy. Man kan med enkle bilder beskrive en følelse i setet, og dermed mer konkret, hente følelsen tilbake, eller gjøre forsøk på endringer.

Et eksempel på en kommunikasjon mellom instruktør og elev kan være:

Hesten luter innover i volten...og eleven forsøker å korrigere hesten ved å bruke tøyle og sjenkel.

I: "Hvordan kjennes det nå?"

E:"Han går imot min innvendige sjenkel..."

I: "OK:) Hvis du kjenner på begge dine seat-feet, har de likevekt?"

E:"Ja...?"

I: "Fint:) Hvis du kjenner på seat-tærne...peker begge storetær i samme retning?"

E: "Hmmm...kanskje ikke... Jeg tror den utvendige peker litt innover?"

I: "Så bra!! Kjenn om du kan flytte den 'tåa' litt bort fra manken..."

E:"....WOW!! Kan det være så enkelt??!"

Det er ikke alltid så enkelt, MEN det ER ofte de små endringene som gjør de største forskjellene.

Det viktigste med sette eksempelet er konkretiseringen i kommunikasjonen, først mellom elev og instruktør, og deretter mellom rytter og hest.

2. Det dynamiske setet

Det at vi følger hestens bevegelser, og at vi gjennom bevegelse kan påvirke hesten, vil jeg kalle "det dynamiske setet". Seat-feet kan brukes til å kommunisere hva som skjer, også i det dynamiske setet.

Oversjenkelen (låret), inlemmes av noen, som en del av setet. Dette kan absolutt være en god tanke i da lårbeinet er ferstet i bekkenet, og dermed er direkte knyttet til setet. Jeg vil derfor tenke at låret er en del av den dynaminske sitsen. Det er oversjenkelen som blir den sterkest drivende delen av setet, dette skjer ved at man er MED hesten i brystkasse og ryggbevegelse.

Ved hjelp av ovesjenkel kan man gi mer, eller mindre bevegelse inn i hestens ryggsving og brystkasserotasjon-og dermed påvirke bl.a steglengden. (Dette kan også beskrives som å åpne hofteleddet, i takt med hestens bevegelser).

Bildet er hentet fra

https://en.wikipedia.org/wiki/Hip

3. Det statiske setet

Den statiske delen, vil være den påvirkningen vi kan 'holde i ro', selv om hesten beveger seg. Det kan som eksempel være stabil retningsgivende posisjon, holdning, eller vektendring.

Dette er for meg i all hovedsak overkroppen, vekten og kjernemusklaturen. Vi kan parallellforskyve et tyngdepunkt i en bestemt retning, og hesten vil forsøke å innhente balansen og dermed 'flyte etter' dette punktet. Brukes f.eks ved økning og minskning av en volte.

Bruken

Som man kan forstå av teksten over, så avhenger måten vi bruker setet på, av vår egen bevissthet, kroppsbeherskelse, og kunnskap.

For hesten, er det slik at den må forsøke å forstå det den blir presentert til en hver tid. Dette er grunnen til at jeg tenker at det ikke er en eksakt rett og gal bruk av setet. Det er en pågående kommunikasjon mellom hest og rytter, og en 'seteridd' hest kan forstå sin egen rytter godt, men kan slite, med en annen rytter, med et annet 'setespråk'. Derfor mener jeg at å ri med setet er en toveiskommunikasjon under konstant utvikling av språket.

Selv om seter, folk og hester er forskjellige, så kan vi gi en del retningslinjer om hvordan vi kan bruke setet i kommunikasjonen med hesten. Da er begrepene over et godt hjelpemiddel som et kommunikasjonsverktøy, da det forklarer hvilke deler av setet, kroppen og balanseretningen vi snakker om.

1. Det første og viktigste og kanskje også det vanskeligste er å IKKE være i veien for hesten. Man må da være i BALANSE, AVSPENT og BEVEGELIG slik at man kan følge hestens bevegelser og forstyrre den minst mulig. Dette er første steg, og krever mye av oss som ryttere.

Vi sitter på hestens brystkasse, som beveger seg tredimensjonalt og henhold til hestens bevegelsesmønster, gangart, stilning, bøyning og bæring. Vi balanserer oppå hestens lange ryggmuskler, som trenger å bevege seg fritt frem og tilbake i takt med hestens bakben. Den eneste måten hesten kan ha tilnærmet frie bevegelser ned oss oppå, er om vi greier å følge disse bevegelsene best mulig.

2. Den andre og grunnleggende forutsetningen for hesten, er at den har lært de sekundære hjelperne, slik at vi har mulighet til å underbygge hva vi mener med endringen vi gjør i setet.

For oss som har gått på rideskole, og ridd rideskolehester, så lærte vi i all hovedsak å ri med sekundærhjelperne. Dette er helt nødvendig for hestene, slik at de har et tilnærmet likt språk å forholde seg til. Dette språket er ganske enkelt, og kan sammenliknes med kommandoer eller 'cues'. Nyansene i dette språket begrenser seg mest til 'styrken på volumet'.

3. Intensjon

Vår intensjon er viktig!

Vi må til en hver tid, vite hvor vi skal, og hva vi vil! Hesten er så følsom, at hvis vi vet hvilken retning vi ønsker å gå, OG vi er i avspente og i balanse, så er ofte vår intensjon nok for hesten. Dette fordi vi oftest retter vårt stabile sete i den retningen vår intensjon ligger.

Hesten følger gjerne denne ørlille vektforskyvningen, i vår retningsgivende intensjon, i den stabile delen av sitsen, for å gjenvinne sin balanse- det er med andre ord naturlig for hesten og følge vår 'intensjon'.

Sweet Spot

Et uttrykk, Dressage Naturally trainer (Karen Rohlf), bruker mye, og har laget et helt eget utdannings system for, kalles SWEET SPOT.

Jeg har begynt å bruke dette utrykket stadig mer, etter å ha fulgt hennes podcast over lengre tid. Dette uttrykket beskriver- DEN følelsen, DET momentet, DEN flyten, DEN lettheten, vi innimellom kjenner, når vi føler oss som i ETT med hesten.

Denne følelsen av SWEET SPOT, er din egen. Den er dynamisk og i endring, og når du kjenner den...DA føles alt lett og rett!! DA skal vi passe på å være i en nøytral, og nyte, kjenne og lære....for denne følelsen vil både vi og hesten hige etter å oppnå igjen.

Til sist

Å kunne ri med setet er nok en livslang læringskurve, også fordi vi endrer oss mentalt og fysisk gjennom livet. Så, hvordan i all verden skal vi kunne lære noe som hele tiden er i en viss endring?

Jeg tenker at vi må tenke på det som et språk, og språket endrer seg med tiden, ord forsvinner, og nye ord kommer til. Slik er det i vår kommunikasjon med hesten også. Nyansene i språket (setet) endrer seg med tiden, og nøkkelen til å forstå endringene er nysgjerrighet. Vi må tørre å forske i egen kropp, tørre å kjenne etter UTEN å forhåndsdømme eller tro at vi har en fasit. Det er viktig å være åpen for kommunikasjon, å tåle å få det hesten kommuniserer tilbake. Slik kan vi spørre, føle, observere, lære og være/eventuelt endre....for deretter gjøre hele prosessen igjen.

Husk at når noe kjennes lett så er det oftest rett!! Det betyr ikke at det ser 'perfekt' ut for andre, eller at dere har nådd deres endelige mål. Det betyr derimot at det er perfekt for deg og hesten, der dere er nå, idag, i dette øyeblikket. La hesten vite at du nyter øyeblikket sammen med den, kjenn at du gir den fri fra alle innvirkninger og følg den så godt du kan med setet.

I videoen til høyre fikk vi et innslag av Sweet-Spot i volte nummer to. Bolcher startet med å være noe anspent denne dagen, og jeg måtte tilpasse treningen etter det. Så i dette eksempelet ser man at han spenner til i første delen av første volte. Jeg forsøker å holde meg dynamisk men stabil, så han kan finne sin takt og balanse. I volte to kommer vi mer sammen. Da er det viktig å anerkjenne endringen!

SITT, KJENN, NYT og FLYT