Dette er en liten historie om miniatyreselet Edel. En skjønn liten dame, med en herlig personlighet, som var blitt så alt for redd for hovslagere og hovtrimmere...
Det hele startet med at vår 'intern' Laura, ble kontaktet av Edels eier, som fortalte om en liten eseldame som hadde store problemer med høvene sine. Hun var i tillegg blitt fryktelig redd for alle som skulle forsøke å hjelpe henne, fordi det ofte ble forbundet med smerte. Laura startet en fantastisk helingsprosess av høvene, og Edel begynte så vidt å tolerere at noen arbeidet med høvene hennes igjen.
Bildet viser endringene i Edels høver etter at Laura hadde jobbet med henne en stund.
Dagen kom da Laura var ferdig utdannet, og praksisperioden her hos oss, var over. Laura vendte tilbake til Estland, og Edel måtte bli kjent med en ny 'hovperson'. Det ble en skrekkslagen opplevelse for Edel....mannen som kom var sterk, stor og litt for brå. Edel, som er på størrelse med en stor hund, ble holdt fast, slik at jobben med høvene kunne bli gjort. Edel ble livredd, og eieren satt igjen med en følelse, om at både hun og Edel, var blitt fullstendig overkjørt.
Da jeg ble kontaktet, var eieren oppriktig bekymret for lille Edel. Hun kviet seg, for hun visste at nå var Edel VIRKELIG traumatisert, i forhold til alt som hadde med høver å gjøre. Da jeg kom, og traff Edel for første gang, var hun så redd at hun gikk direkte i fluktrespons! Hun forstod at dette dreide seg om hovstell.
-Fremmed person+lukt av høver+verktøy=Fullstendig panikk
Litt forhistorie
Det vakreste i denne historien er forholdet mellom Edel og eieren. Edel stoler på mennesket sitt, og søker støtte og trygghet hos henne, om ting blir vanskelig.
De to møttes første gang i 2020, da eieren fikk jobb som avløser på gården der Edel bodde. Edel sjarmerte den nye avløseren i senk, med sin vakre, og noe spesielle personlighet. -Hun kan være ganske oppfinsom og rampete, hvis det passer seg sånn. Etter en stund bestemte eieren av gården seg for å selge Edel, og den unge avløseren gjorde det hun kunne for å greie å få kjøpt det lille eselet. En del overtalelse av foreldre og enda en ekstra jobb måtte til, og til slutt gikk det slik at Edel kom til sin nye eier, og tonnevis med kjærlighet.
Edel og hestekompis Felix
Mitt første møte
Da jeg så forholdet mellom disse vakre sjelene for første gang, ble frykten Edel viste da hun så meg, en kontrast som var så stor, at jeg bestemte meg for at dette må vi finne en løsning på.
På skolen lærte vi at det viktigste er, "to get the job done", ...men til hvilken pris? Min filosofi, har gjennom års erfaring, blitt til at den viktigste jobben et å etablere tillit hos individet jeg skal gjøre en jobb med. Tillit er ikke noe man kan kreve, det er noe man må bygge gjennom å styrke en relasjon. Den må fortjenes...
I Edels tilfelle var enhver relasjon til hovtrimmer på minussiden! Flukt var eneste respons, og da er det vanskelig å få gjort noe som helst med høvene. Altså, vi MÅ bygge tillit, før vi kan gjøre en trim uten å forsterke et allerede etablert traume.Så ved første besøk, gjode eieren og jeg en avtale om at Edels mentale helse var det viktigste, og vi samarbeidet om å vise Edel at denne 'hovdama' kommer aldri til å kreve noe av Edel, dersom hun ikke syns det er greit.
Hvordan gå frem?
I dette tilfellet startet jeg med å trekke meg tilbake!
Hvordan kan det i det hele tatt hjelpe?
Det kan best forklares om man ser på hvordan bruk av forskjellige typer 'forsterkning' fungerer. FORSTERKNING forklares enkelt ved at SANNSYNLIGHETEN for ØNSKET adferd ØKER ved bruk av FORSTERKNINGEN.
Kort fortalt har vi to typer forsterkning. POSITIV og NEGATIV forsterkning.
POSITIV betyr at vi TILFØRER noe for å øke sansynligheten for ønsket resultat.
NEGATIV betyr at vi TAR BORT noe for å øke sansynligheten for ønsket resultat.
For Edel, var JEG trigger til flukt, en adferd som vanskelig kan kombineres med hovtrim. Det vil si at den sterkeste forsterkningen jeg kunne gi Edel, var å ta bort ubehaget/presset/triggeren til flukt, MEG. Altså, jeg tok i bruk NEGATIV forsterkning.
SLUTTMÅLET er at Edel skal være avslappet og tolerere hovtrim.
Delmål -Edel skal våge å se på meg, uten å gå i fluktrespons
Denne første leksjonen varte i omtrent en time- Jeg startet med å fjerne meg helt, hver gang Edel var oppmerksom på meg. (Et øre, et blikk. Små øyeblikk som varer kun i en brøkdel av et sekund).
2. Delmål -Edel skal tåle at jeg nærmer meg
3. Delmål -Edel skal tåle at jeg tar på bena hennes
4. Delmål -Edel skal tålerere at jeg holder hoven hennes
5. Delmål -Edel skal tåle at jeg bruker verktøy
6. Delmål -Edel skal tålerere at jeg gjør en hovtrim
7. Delmål -Edel skal våge å være mentalt tilstede og nysgjerrig i prossessen
8. Sluttål -Edel skal være avslappet og mentalt tilstede under hovtrimmen
I delmål 1-6 bygges toleransen, og Edel begynner å forstå at det ikke står om livet, selv om jeg er i nærheten, og at hun overlever en trim. Hele veien må vi jobbe i små tilnærminger, og jeg lar henne få MANGE pauser, der jeg trekker meg helt tilbake. I denne prosessen er det ekstremt viktig for meg som trener, å IKKE bli grådig, men føle meg forsiktig frem og la Edel bestemme hvor lang tid dette skal ta. Går man for fort frem her, så vil man fort havne tilbake til start.
Underveis i fase 1-6, øker Edels samhandling. Hun begynner å vise en nervøs nysgjerrighet hver gang jeg trekker meg tilbake. Åh, som man har lyst til å GI henne noe da! Men, det er for tidlig...veien til fluktrespons er ekstremt kort...så vi fortsetter å benytte negativ forsterkning en stund til.
ENDRINGEN
Vi har vært i brytningen mellom delmål 6-7 de siste gangene jeg har vært hos Edel, og hun har stadig tatt mer del i prossessen.
Denne dagen, skal jeg møte Edel på stallen der hun er på beite, altså en annen lokasjon enn der vi har bygget relasjon til nå. Edel kommer blid og fornøyd sammen med eieren sin, nedover veien fra innhegningen. Da får hun øye på meg! Det blir fort tydelig, at dette ikke står på Edels plan for dagen. Hun viser med hele seg, at hun helst vil slippe unna hele situasjonen. Dette sier noe om hvor skjør denne relasjonen er, og hvor redd og traumatisert lille esel har vært. Det fine er, at når vi har jobbet systematisk, steg for steg, så tar det ikke så lang tid, 15-20 min, før vi er i komfortsone 6-7 igjen, og jeg får trimmet høvene.
Vi er ferdige med trimmen, jeg tar meg fortsatt tid, det er viktig. Eieren og jeg står og prater, og jeg oppdager en flue som irriterer Edel på magen. Da ser jeg en mulighet til å bygge videre i kommunikasjonen mellom Edel og meg. Jeg ber eieren om å hindre Edel i å rekke helt frem til flua, så jeg kan gå å 'hjelpe' henne i stedet. Det søteste skjer! Edel syns det var godt at jeg klødde der flua hadde vært, men var ganske skeptisk likevel, det var jo hennes største frykt, som hjalp henne! Jeg trakk meg tilbake, helt tilbake... De store ørene gikk frem og tilbake, hun undret seg tydelig over hva som akkurat skjedde. Deretter tok hun seg til samme sted på magen igjen. Jeg gikk frem og klødde, Edel stivnet litt til, men lot meg klø. Jeg trakk meg tilbake igjen. Dette skjedde 5 ganger, og Edel ble mer og mer selvsikker. Den 6. gangen hun signaliserte, mule mot mage, flyttet hun seg da jeg begynte å klø. Hun åpnet for forslag om å klø en annen plass, jeg fant den nye spoten, og Edel ble ganske fornøyd med utviklingen av samtalen. Dette gjentok vi enda et par ganger, og sa takk for idag.
Endringen i Edel var så rørende. Vi har begynt å nærme oss sluttmålet. Edel har for første gang deltatt aktivt i prossessen, med tilstedeværelse og kommunikasjon. Hun gikk stolt ut av stallen, med en litt høyere selvtillit. Tydelig fornøyd med at hun endelig hadde kunnet oppdra denne hovtrimmeren litt:)!
Gleder meg til fortsettelsen!
Takk Edel, verdens fineste lille eseldame<3
Fotnote:
Som en del av endringen, i slutten av historien, endres også bruken av forsterkning.
Jeg kunne endelig tilføre noe, for å øke sannsynligheten for ønsket adferd. Altså POSITIV forsterkning! Denne gangen i form av kløing, som forsterket adferden; 'mule mot mage'. Siden Edel ble litt overveldet når jeg kom bort og klødde, trakk jeg meg derfor tilbake etter 2-3 sekunders kløing.
Denne Bloggen ble en liten opptakt til senere blogginnlegg. Det vil komme egne blogginnlegg om læringsteori, momenttrening og kommunikasjon, og hvordan jeg bevisst bruker det i min trening og omgang med hest.
Spør gjerne spørsmål, eller del dine erfaringer! Vi har alltid noe å lære:)
Comments